De uttrykkene de fleste sliter litt med når de vurderer et forbrukslån, er de to rentevariantene nominell og effektiv rente. Nominell rente er den faktiske renten på selve lånebeløpet. Men nesten alle banker tar gebyrer i tillegg til rentene. Når vi så samler de ulike gebyrene, samt den nominelle renten, får vi den effektive renten. Hos noen banker er den nominelle renten høy (her er en oversikt over banker med svært lav nominell rente), mens gebyrene er lave eller faktisk helt fraværende hos enkelte. I andre banker er det omvendt.
Gebyrer ved forbrukslån
Det kan være en rekke gebyrer tilknyttet et forbrukslån. Noen banker har kuttet ned på gebyrene, men de aller fleste har fortsatt et såkalt etableringsgebyr. Dette kan være en fast sum, ofte rundt kr 900, eller det kan være en prosentandel av lånebeløpet. Tar du et mindre lån kan altså en prosentandel komme ganske mye lavere ut enn et fast gebyr på kr 950. Et annet gebyr som mange utlånere har, er termingebyret. Dette er som regel et månedlige gebyr som gjerne ligger på rundt kr 30. I tillegg kan det være fakturagebyr samt andre, frivillige avgifter som f.eks. ulike forsikringer.
Høy nominell rente
Hvis du kommer over et tilbud fra en utlåner som har relativt høy nominell rente, er ikke dette nødvendigvis et dyrt tilbud. Høy nominell rente betyr mer å trekke fra på skatten (28% av nominell rente), og det kan også bety at utlåneren har lave gebyrer. Etableringsgebyr betaler vi kun èn gang, de andre gebyrene er gjerne løpende, slik som renten. Undersøk også om utlåner har en ordning hvor du kun betaler renter av den delen av lånet som du faktisk har benyttet deg av.