De siste årene har det blitt veldig populært å ta opp forbrukslån blant nordmenn. Kombinasjonen av enkelthet, tilgjengelighet og økt forbruk har ført til en oppblomstring av tilbud på forbrukslån. Forbrukslån fungerer på den samme måten som andre lån, med det gylne unntak at man nesten alltid kan bruke pengene på det man selv vil. Da man regner ut kostnaden ved forbrukslån er det vanlig å porsjonere ut lånet i det som kalles terminbeløp. Dette er den summen man som låntaker betaler i lån og renter over en avtalt tidsperiode. Disse tidsperiodene er vanligvis fastsatt til fire ganger i året, eller hvert kvartal.
Ekstra kostnader på forbrukslånet
Som en del av lånepakken vil ofte det finansielle selskapet kreve at du betaler et etableringsgebyr. Dette er ganske enkelt en engangskostnad som må betales til långiver før lånet kan utbetales. Denne kostnaden kan til tider være veldig høy og står ofte ikke i samsvar med lånemengden. Hvis du for eksempel låner kr 5 000, men må betale kr 950 i etableringsgebyr, vil dette tilsi at du betaler nesten 20% i gebyr, noe som kan virke urimelig. Husk derfor å sjekke dette på forhånd slik at du vet akkurat hva du kan vente deg.
Husk også termingebyret
De som låner ut penger vil også ofte kreve et månedlig gebyr på toppen av rentene. Denne betalingen er en administrasjonskostnad av lånet, hvor beregningen inkluderer arkivering, fakturering og kommunikasjon. Dette beløpet ligger som regel ikke høyere enn mellom kr 30 – 50 per måned, men kan likevel ende opp med å bli mye dersom lånet strekker seg over en lang tidsperiode. Husk derfor også å be om summen på termingebyret før lånet inngås. Når du sammenligner flere lån, må du dermed ta med alle kostnadene du har hatt på lånet den dagen hele gjelda er oppgjort. Først da vet du hvilket lån som er mest gunstig.
